Kåseri

Bærbar pc, lærere, politikere og CS i god kombinasjon

Sommeren 2006 fikk alle som skulle begynne på Videregående skole i Norge, den nest beste nyheten vi kunne få. Den beste hadde vært at alle skulle fått super-karakter uansett om de møtte opp, men den nest beste var ikke så ille; alle skulle ha bærbar pc! Flott, tenkte alle sammen. Nå slipper vi å stå i kø for å bruke skolens pc, som er tregere enne en flytur til Kina. Og vi kan bruke dem til å notere på, og til å gjøre nett-oppgaver, som vi vanligvis måtte gjort hjemme eller på skolens super-pc!

Men det negative med å være reform-barn er at ingenting egentlig er ordnet og avklart. Strøm var et stort problem. At to stikkontakter skulle holde for 30 elever, var kanskje å overvurdere evnene til den stakkars kontakten litt! Men når det etter to måneder enda ikke er fikset, da føler vi at det ikke er helt planlagt. Så ble strøm-problemet løst, alle har strøm, men klasserommene ser ut som et minefelt fullt av ledninger som man konstant snubler i. Men vi kan ikke klage, nå kan vi sitte på pc'en i det uendelige. Jippi!

I begynnelsen fikk vi anmerkning hvis vi ikke hadde pc med på skolen. Det var før jul. Da gikk det relativt fint. Elevene satt med pc'en sin og lærerne pratet som før, da lærere prater unaturlig mye, lurer på om Fisherman Friends følger med i lønna? Så etter jul virket det som om dårlig humør lå under juletreet til noen lærere. Da kom klaginga, ikke fra elevenes side, vi hadde det som plommen i egget. Da hadde de funnet ut at pc'en var djevelens verk. Den ble bare brukt negativt og ingen gjorde noe bra, alle satt og spilte, alt var fælt osv. Så nå når læreren kommer inn, følger det et automatisk “Lukk pc’en” etter “Hallo”. Unnskyld, men var ikke poenget at vi skulle bruke de til noe, i stedet for å dra den med til skolen hver dag for å la den ligge lukket på pulten? Ikke for det, pc'en min er nydelig, selv når den er lukket, men det hadde vært fint å fått åpnet den noen ganger og.

Det er jo selvfølgelig noen som sitter og spiller CS eller WOW, men i en klasse på 30 er det alltid noen som ikke følger med. Man trenger ikke pc for ikke å følge med, folk oppfant soving i timene for lenge siden. Eller man kan sitte å tenke på hva man skal ha til middag, eller hva man skal ha på seg neste dag. Hvis man ikke vil følge med, finner man alltid noe annet å gjøre, tro meg. Ikke at lærerne var spesielt positive til pc-bruk fra begynnelsen av. Alle lærere hater reformer. Det er underholdning for elever å se; det ikke alltid et positivt uttrykk fult så blide uttrykket når de prater om kunnskapsløftet.

Det eneste som skurrer litt, er at meningen med pc'en var at vi skulle spare penger på bøker. Men det har bare spart oss ei bok i engelsk. Vi skulle egentlig la være å kjøpe ordbøker også, for de skulle vi ha på nett. Det er bare det at vi ikke får bruke data på prøver og tentamener. Føler vi at noe ikke stemmer? Kalkulatorer skulle vi også ha på nett, men vi får heller ikke brukt data på matteprøver. Så hvis man legger sammen alt dette med hensyn til pris, og at det liksom skulle jevne seg ut, da føler vi at mattekunnskapene til politikerne er mye verre enn mine. Det gir meg faktisk en god følelse. Man finner alltid noe positivt i skiten en plass, hvis man leter godt nok!

Men hvis det tok dem så lang tid å skjønne at man lett har tilgang til andre ting, som ikke har en dritt med skola å gjøre, så sier det litt. For ikke å snakke om politikerne; de har nå funnet ut at kanskje det ikke var så lurt med bærbar pc. Det skal ikke være ett av kravene til neste år. Hvis man skal inføre en reform, burde man kanskje tenke på de negative tingene før man infører dem. Spesielt når det gjelder de som skal styre landet vårt, så det er ikke så betryggende å vite at de ikke tenker før de handler. Flotters. Jaja, det er ulempen med å være reform-unger, vi blir prøvekaninene. På godt og vond er det vi som får føle alt det negative og positive. Men hvis vi får fortsette med pc'er så er det greit nok for meg.

Min sang ;p

Da vi fikk beskjed om å skrive en sang med faglig innehold, tenkte jeg at det kom til å bli en vanskelig oppgave. Men da jeg først satt meg ned, tok det ikke så lang tid likevel =) Resultatet ble en sang om vannets kretsløp, med noen få avstikkere til andre emner.

Melodi: Hjalmar, Trond-Viggo Torgersen

Sola
Sola varmer vannet i havet
Vanndampen stiger til himmelen
Dampen
Dampen når et kaldere luftlag
Vannet kondenserer og skyer blir til
Faller ned, dannes regn

Refr:
Ooh - Et uendelig kretsløp (kretsløp)
Ooh – vannet regner ned (regner ned)
Hey – det er bare ett problem (et problem)
Forurensning, det er tingen
Fly, bil, industri skader innma’ari

Mengden
Mengden av vann er konstant
Men kretsløpet går i dag, fortere
Skyldes
Det skyldes global oppvarming
Verden har et digert problem i dag
Som vi må, huske på

Refr:
Ooh - Et uendelig kretsløp (kretsløp)
Ooh – vannet regner ned (regner ned)
Hey – det er bare ett problem (et problem)
Forurensning, det er tingen
Fly, bil, industri skader innma’ari

Dikt

Av: Julie, Oda og Ingrid

Frokosten venter, egg på bordet.
Egg fra gården, hønene på jordet.
Lys start på dagen, sola står opp.
Deilig det er, jeg føler meg på topp.

Middagen er varm, melk på bordet.
Kjøtt fra gården, kuene på jordet.
Viktig måltid, forhåpentligvis.
I morgen fikk jeg så lyst på en gris.

Kveldsmaten er kald, vann på bordet.
Kaviar fra butikken, havre fra jordet.
Brødskiven er deilig, fersk fra varmen.
Takk til sola, som gir meg god mat til tarmen.

Analyse av ”Monsteret”

”Monsteret”, er et utdrag fra boka ”slavenes bok”, utgitt 1993, av Elin Brodin. Hun er en norsk forfatter og oversetter, og debuterte i 1983 med fabelromanen ”Morgen i aftenlandet”. Noe som er typisk for Brodins tekster er at de kritiserer samfunnet, og det moderne miljøet vi har i dag. I mange tilfeller har hun et politisk budskap som er skrevet mellom linjene i tekstene. Bøkene hennes har ofte sjangertrekk fra science fiction, fantasy og dystopien. Sistnevnte går igjen i ”Monsteret”. Det er ei novelle hvor skildringene av miljøet og motivet kommer med korte mellomrom. Den er skrevet i tredjeperson, og består for det meste av tankene og følelsene til vesenet som blir omtalt mest.

I starten vet vi ikke helt hva slags vesen det fortelles om, men vi får hint som: ”tungespiss til hale” og ”gled over hete flater”. Her får man inntrykk om at det er et slags dyr. Vesenet er i fangeskap, og blir passet på av det hun kaller monsteret, som er et menneske. Poetiske setninger skildrer vesenets depressive tanker om fangenskapet, og hvordan det lengter tilbake til en solvarm stein i det fri. I teksten står det: ”Monsteret stikker og slår henne i sirkelen. Det får henne til å danse.” Dette avslører at vesenet opptrer ufrivillig i en sirkel, og ikke vil danse frivillig. Personen viser tydelig at det er han som har overtaket, når han ”løfter kroppen hennes i været, triumferende.” Når vesenet ser monsteret, vil hun vekk, men når hun ligget alene i buret, lengter hun etter at monsteret skal komme. Novellen er skrevet slik at leseren får medfølelse med vesenet, og er enig i at personen er et monster, som ikke bryr seg om annet enn å høyne seg selv, ved å legge slangen under hans vilje. Mot slutten ser vesenet en etterlengtet mulighet til å flykte, og kan ikke la den gå til spille. Her kan det virke som om novellen vil få en ”happy ending”, men når man leser videre finner man fort ut at det er usannsynlig. Hun prøver å drepe personen som har passet henne, for så å flykte. Til nå kan man ha gjettet seg til at vesenet er en slange, og at monsteret er en dyretemmer på et sirkus. At slangen prøver å kvele et menneske, gjør at sirkusarbeiderne reagerer hurtig, og får avverget situasjonen. De planter ei kule rett gjennom slangens hode, så den dør. Først er dyretemmeren fortvilet over å ha mistet det verdifulle dyret, som om det var en ting, men så sier han bedrøvet: ”stakkars Isabella.” Dette er det eneste tilfellet i teksten, der man får vite at dyretemmeren også hadde et følelsesmessig bånd til slangen, ikke bare brukte den for å tjene penger. Han visste ikke hva slangen følte, og at den ikke hadde det bra. Om han hadde visst det, ville han gjort noe med det da?

Teksten er skrevet i kronologisk rekkefølge, og går over kort tid, fra slangen ligger alene i buret sitt, til drapsforsøket i manesjen. Forfatteren veksler med å skildre hvordan slangen tenker tilbake på hvordan det var i det fri, før den ble tatt i fangeskap, og referere til hva som skjer med slangen i nåtid. Det blir forklart som et slags paradis, i kontrast med buret som nå har blitt slangens ensomme hjem. At novellen er skrevet i tredjeperson, gjør at fortelleren vet alt, og kan fortelle om både slangens følelser, dyretemmerens følelser og referere til det som skjer. Helt til i slutten står fokuset hele tiden på slangen, og hva monsteret gjør med den. Når slangen dør, et det et stort vendepunkt, der fokuset går mer over på dyretemmeren, og hans tanker og følelser. Her får man helt annet syn på han, og man får en slags forståelse, selv om han har vært ”fienden” gjennom nesten hele teksten. At slangen tenkte på dyretemmeren som er monster, gir et frampek om hvordan han behandler slangen gjennom hele teksten, og hvordan han har behandlet henne tidligere. Novellen er skrevet på en spontant og poetisk måte, med korte setninger. Dette gjør at teksten blir veldig konsentrert, og det er en betydning med alt som skjer, og som blir forklart.

Novellen starter med å fortelle om slangens situasjon, før den forklarer mer av det som skjer. Dette får spenningskurven til å stige jevnt mot slutten av teksten. Her har vi et høydepunkt, når slangen prøver å drepe dyretemmeren for å komme seg fri. Spenningskurven synker raskt når slangen ligger død i manesjen dyretemmeren har feilet i sitt livsverk. Det kommer et lite vendepunkt når slangen ser en mulighet til å slippe fri. Før i teksten har det virket som om dyretemmeren hadde slangen i et så sikkert jerngrep, at dette ikke skulle være mulig. Det største vendepunktet er, som tidligere nevnt, når slangen dør. Da begynner fortelleren å referere til hva som skjer, sett utenfra, ikke sånn som slangen opplever det. Helt på slutten roper en jente fra tribunen: ”Se! Se på det monsteret!” Her prater hun om den døde slangen. Dette er og et lite vendepunkt. Før ble dyretemmeren omtalt som monster, mens nå er slangen blitt monsteret. Man kan si at slangen tok igjen for den dårlige behandlingen, og ble den slemme til slutt. Likevel er det absolutt ingen uvanlig reaksjon fra et slikt rovdyr. Instinktene trer inn, og gjør hva de kan for å befri slangen.

Hovedpersonen i teksten er reptilslangen. Gjennom skildringer av slangens lengsel etter å være fri, får man gjennom tredjeperson vite at den en gang lå utstrakt i sollyset, på en varm stein, helt til solen gikk ned. Nå ligger den ensom i buret sitt og lengter tilbake til det varme sollyset, helt til den må opptre ufrivillig på sirkuset, som den har gjort utallige ganger før. Et vendepunkt for slangen er når hun oppdager muligheten til å rømme. Det er da slangens rolle blir mer fremtredende. Rollen blir ellers skildret gjennom dens tanker, lengsler og tidligere liv. Det går igjen under hele teksten at det er en slange det fortelles om, men slangen kan og representere, eller være et symbol på noen som blir behandlet på en urettferdig måte. Dette er en klassisk fortelling om en slik situasjon, hvor en sterk autoritet bestemmer over den svake parten. At slangen angriper dyretemmeren, viser at slangen ikke vet hva som vanligvis skjer når et dyr angriper et menneske. Den er en helt vanlig slange som har havnet i en urettferdig situasjon, og handler etter instinkt for å komme seg løs. På en måte fikk slangen oppfylt sitt ønske om blir befridd fra fangeskapet da den ble drept. Man kan si at dyretemmeren og har en hovedrolle som er litt mindre enn slangens. Man får et inntrykk av hvordan han er som person, og at han har gjort dyretemming til sin livsoppgave. Gjennom slangens tanker om dyretemmeren, får man et lite hat overfor han, men når slangen dør ser man dyretemmeren fra en annen synsvinkel. Da virker han ikke like barbarisk som slangen skulle ha det til, men likevel er det ikke en ”rett” handling å behandle slange som han hadde gjort. Hvis man ser bort fra at det var galt av han å behandle slangen på en så dårlig måte, får man litt medfølelse med dyretemmeren, fordi han ble ydmyket foran hele publikum da han hadde feilet i det som betydde mest for han, og nesten blir drept på grunn av det.

Miljøet er skildret som anspent og depressivt. Det er lagt stor vekt på forholdet mellom slangen og dyretemmeren. Det er dette som er nøkkelen til temaet i novellen. Man får ikke vite noe om når, eller hvor det skjer, men det kan egentlig være nesten hvor som helst i verden, der det er sirkus. Historien kan ha skjedd når som helst i nyere tid, men siden boken som novellen er basert på ble skrevet i 1993, kan den ha vært tenkt til den tidsperioden.

Novellens tema er urettferdighet. Det kan relateres mest til dyreplageri, og hvordan situasjonen for mange sirkusdyr er i dag. Hvis man tenker litt større på det, kan dette minne sterkt om hvordan slavene ble behandlet under slavetiden. De ble tvunget til å gjøre det harde arbeidet som deres autoriteter ville, og hvis de prøvde på noe annet, for eksempel å rømme, fikk dette store konsekvenser. I slangens tilfelle var det å bli myrdet.

Som tidligere nevnt går trekk fra dystopien igjen. Dette er et eksempel på en uønsket samfunnsmodell, som Elin Brodin har skrevet om i flere tekster. Man kan se på denne teksten som et rop om hjelp fra stakkars sirkusdyr, eller man kan se på det som en allegori om urettferdigheten som har vært/ er i enkelt samfunn.