mandag 23. april 2007

Kåseri

Bærbar pc, lærere, politikere og CS i god kombinasjon

Sommeren 2006 fikk alle som skulle begynne på Videregående skole i Norge, den nest beste nyheten vi kunne få. Den beste hadde vært at alle skulle fått super-karakter uansett om de møtte opp, men den nest beste var ikke så ille; alle skulle ha bærbar pc! Flott, tenkte alle sammen. Nå slipper vi å stå i kø for å bruke skolens pc, som er tregere enne en flytur til Kina. Og vi kan bruke dem til å notere på, og til å gjøre nett-oppgaver, som vi vanligvis måtte gjort hjemme eller på skolens super-pc!

Men det negative med å være reform-barn er at ingenting egentlig er ordnet og avklart. Strøm var et stort problem. At to stikkontakter skulle holde for 30 elever, var kanskje å overvurdere evnene til den stakkars kontakten litt! Men når det etter to måneder enda ikke er fikset, da føler vi at det ikke er helt planlagt. Så ble strøm-problemet løst, alle har strøm, men klasserommene ser ut som et minefelt fullt av ledninger som man konstant snubler i. Men vi kan ikke klage, nå kan vi sitte på pc'en i det uendelige. Jippi!

I begynnelsen fikk vi anmerkning hvis vi ikke hadde pc med på skolen. Det var før jul. Da gikk det relativt fint. Elevene satt med pc'en sin og lærerne pratet som før, da lærere prater unaturlig mye, lurer på om Fisherman Friends følger med i lønna? Så etter jul virket det som om dårlig humør lå under juletreet til noen lærere. Da kom klaginga, ikke fra elevenes side, vi hadde det som plommen i egget. Da hadde de funnet ut at pc'en var djevelens verk. Den ble bare brukt negativt og ingen gjorde noe bra, alle satt og spilte, alt var fælt osv. Så nå når læreren kommer inn, følger det et automatisk “Lukk pc’en” etter “Hallo”. Unnskyld, men var ikke poenget at vi skulle bruke de til noe, i stedet for å dra den med til skolen hver dag for å la den ligge lukket på pulten? Ikke for det, pc'en min er nydelig, selv når den er lukket, men det hadde vært fint å fått åpnet den noen ganger og.

Det er jo selvfølgelig noen som sitter og spiller CS eller WOW, men i en klasse på 30 er det alltid noen som ikke følger med. Man trenger ikke pc for ikke å følge med, folk oppfant soving i timene for lenge siden. Eller man kan sitte å tenke på hva man skal ha til middag, eller hva man skal ha på seg neste dag. Hvis man ikke vil følge med, finner man alltid noe annet å gjøre, tro meg. Ikke at lærerne var spesielt positive til pc-bruk fra begynnelsen av. Alle lærere hater reformer. Det er underholdning for elever å se; det ikke alltid et positivt uttrykk fult så blide uttrykket når de prater om kunnskapsløftet.

Det eneste som skurrer litt, er at meningen med pc'en var at vi skulle spare penger på bøker. Men det har bare spart oss ei bok i engelsk. Vi skulle egentlig la være å kjøpe ordbøker også, for de skulle vi ha på nett. Det er bare det at vi ikke får bruke data på prøver og tentamener. Føler vi at noe ikke stemmer? Kalkulatorer skulle vi også ha på nett, men vi får heller ikke brukt data på matteprøver. Så hvis man legger sammen alt dette med hensyn til pris, og at det liksom skulle jevne seg ut, da føler vi at mattekunnskapene til politikerne er mye verre enn mine. Det gir meg faktisk en god følelse. Man finner alltid noe positivt i skiten en plass, hvis man leter godt nok!

Men hvis det tok dem så lang tid å skjønne at man lett har tilgang til andre ting, som ikke har en dritt med skola å gjøre, så sier det litt. For ikke å snakke om politikerne; de har nå funnet ut at kanskje det ikke var så lurt med bærbar pc. Det skal ikke være ett av kravene til neste år. Hvis man skal inføre en reform, burde man kanskje tenke på de negative tingene før man infører dem. Spesielt når det gjelder de som skal styre landet vårt, så det er ikke så betryggende å vite at de ikke tenker før de handler. Flotters. Jaja, det er ulempen med å være reform-unger, vi blir prøvekaninene. På godt og vond er det vi som får føle alt det negative og positive. Men hvis vi får fortsette med pc'er så er det greit nok for meg.

Ingen kommentarer: